Gjesteinnlegg: Kjersti Berg Sand, Student, Nord-Odal
Vikarbonde på Sand gård
Vulkanen Eyafjallajökull har gitt meg litt ekstra tid i Odalen. I skrivende stund skulle jeg vært tilbake i Eugene, Oregon der jeg har studert de siste åtte månedene. Uten jobb eller andre forpliktelser kan ventetiden bli litt lang. Heldigvis sitter jeg ikke askefast på Schiphol i Amsterdam (der jeg skulle mellomlandet), men på Sand gård i Nord-Odal. Mamma og pappa er på fjelltur, og jeg fyller rollen som vikarierende storbonde på Sand. Kalenderen viser april, så det er litt tidelig for våronn (og godt er det for jeg er ganske så udugelig med traktoren). Bringebærkratt derimot, virker mer overkommelig, og særlig med kyndig veiledning fra boken ”Hagebrukslære for landbruksskolen” fra 1972. Etter noen timer med hagesaksa står bare friske struttende greiner igjen og haugen med tørrkvist er stor og god, det samme er samvittigheten. Fordelen med å være bonde er at man ser resultater med en gang. Riktig nok kan jeg ikke høste før i august, men et velpleid bringebærland er et mer håndfast og synelig resultat enn en lest bok.
Livet som bonde på Sand blir fort litt ensomt. Jemthunden Borka er trivelig selskap, han er ikke så pratsom, men tilgjengjeld alltid med på tur i skog og mark. Bror skulle egentlig vært tilbake på skolebenken i England, men han er også askefast, så litt selskap har jeg heldigvis. Ryktene om at jeg er i Odalen sprer seg imidlertid raskt via facebook (stor egeninnsats) og via jungeltelegrafen, og plutselig tikker det inn en invitasjon til formiddagsmat hos farmor og bestefar, og ettermiddagskaffe hos Silje Eugenie . Riktig huggalt var det! Etter å ha vært på Øktner konkluderer jeg med at dersom jeg skulle bodd fast på Sand måtte jeg nok skaffet meg noen høner. Det bli litt mer liv i leieren når man har 150 høns og en del haner spankulerende rundt på tunet.
Tilbake fra kaffeslabberas blar jeg videre i hagebrukslæren og kommer til kapitlet om beskjæring av plommetrær. Tror jammen jeg skal gå løs på dem også før solen går ned.


Så fint og stemningsfullt innlegg, Kjersti! Fikk virkelig følelsen av å være der på Sand.
Flotte bilder og fin rapport fra Odalen, merker at det hadde vært godt å slappe av der noen dager og komme seg litt ut av byen.
Vad fint Storbonde Kjersti! Och vilket vackert hus dina föräldrar har.