Gjesteinlegg: Ole Torstein Hovig, Nord Odal

Legg igjen en kommentar

mars 23, 2010 av Gjesteinlegg

Hei

Jeg heter Ole Torstein, og jeg har tenkt til å fortelle om mitt forhold til dette stedet, hva som er bra her og litt om det som er dårlig. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har blitt valgt, men jeg har en idé om at det handler om hva jeg og andre odølinger som jeg spiller i band med  har gjort ut av oppveksten vår, hva vi prøver å bli og hva vi driver med på fritiden vår. En presentasjon av oss og meg kan jeg gjøre senere, for først og fremst så vil jeg fortelle litt om denne dalen/dette stedet jeg bor i. Eller, jeg gidder ikke å fortelle fakta, historie osv., men jeg vil fortelle om mitt forhold, og de mulighetene jeg har fått av å bo her.

Når jeg er på Stange, er i Hamar, prater med folk som ikke er fra Glåmdalsdistriktet, merker jeg fort at det er mye fordommer som går og surrer. For det første er det de evinnelige spøkene om innavl, (de kommer gjerne fra folk som er fra Moelven og Brumundalen, noe som får meg til å tenke på ordtaket;  på seg selv kjenner man andre,) men det kommer også påstander om at Odalen er et høl, at det ikke er noe å finne på, at det er stygt, lavkulturelt og at folk er dumme, og det er da jeg blir provosert, for da har de tydeligvis ikke vært der, og da har de tydeligvis ikke hørt om hva slags muligheter man har der.

For det første har man en fantastisk dugnadsånd i Odalen. Hvis man ikke har noe man vil ha så ordner man det selv. I Kongsvinger ordnet de en ny tribune, I Disi årna de en rockefestival, et rockehus, t-skjorter og et merkevare,  samme gjorde de på Skytterhuset i Austvatn med NORF, og når vi ikke hadde et øvingslokalet så lagde vi et selv, vi kjøpte PA selv og vi la vegger, panel, strøm (det bør jeg kanskje ikke si høyt.) Uanz: poenget er at her omkring så klarer vi å få med folk sånn at vi kan årne ting selv og skape noe nytt og viktig, hvis det er noe vi mangler, savner, ønsker.

For det andre har vi et flott kulturelt liv der det er relativt mye som skjer. Vi har Audunbakken, vi har Øktnerhuset, vi har NORF, vi har MC-klubbens fester med band på Skytterhuset, vi har kunstutstillinger, vi har en flott kulturskole, vi har musikklinje i Odalen, vi har vannski-annlegg, vi har Storsjøen, Nord-Odal har et stort korps, vi har hornmusikk der folk fra t.o.m. folk fra Rommedal og Vallset er med, så har vi en flott natur, og et herlig kulturlandskap. I denne sammenhengen vil jeg jo trekke frem de prosjektene denne gjengen som har denne siden står bak, men like viktig tror jeg også kulturskolen og korpset er. I hvert fall har det vært viktig for meg. Det var via kulturskolen jeg har lært å spille, å improvisere, å utrykke meg, å musisere osv. Det var også gjennom kulturskolen at jeg har møtt en av verdens tøffeste lærere, Benny Solli, som har lært meg utrolig mye, blant annet det aller viktigste jeg har lært, bluesskalaen. Jeg har også møtt andre interessante personer og gode lærere, som Knut Harald Jensen og pianolæreren min Helene Roe, og det var gjennom kulturskolen at jeg møtte noen av de jeg spiller i band med nå, og det var på rockeverkstedet jeg lærte å spille i band.  Og en annen ting er at folk her er hyggelige, det er rom for å være annerledes, det var det i hvert fall når jeg gikk på skole i Gardvik. Det finnes jo alltid unntak, men generelt så var det hyggelig, og senere har jeg jo også møtt mange andre hyggelige folk som jeg også har mye i felles med, både innefor musikk, men også på mange andre felter (dog musikk som er det viktigste.)
Nå lurer du kanskje på hvem jeg er, og det  kanskje med god grunn? I hvert fall så er det vel på tide med en presentasjon av meg selv, og hvorfor jeg skriver her. Jeg heter som sagt Ole Torstein, og jeg jobber for å bli en musiker. Jeg går på musikklinja på Stange, og jeg spiller i bandet The Desibels. Vi er et band som har benyttet også friskt og frekt av lokale muligheter, vi har spilt på Øktnerhuset, vi har spilt to ganger på Audunbakken, spilt på NORF, spilt på Kuk i Odalen og andre MC-fester, UKM, Capricorns julekonsert og andre lokale konserter.  Vi har også spilt en kring på østlandet, og jeg vil si at vi begynner å bli ganske erfarne nå. Hvis du vil, kan du gjerne høre det som ligger på myspace-siden (www.myspace.com/thedesibels) vår, selv om det ikke beskriver sounden vår helt, siden lydkvalitet og mixing suger, men det ligger i det minste låter vi har laget der. Derimot så kan du glede deg til sommeren da vi har bestilt studiotid i studioet Harrys Gym, studioet til trommisen i Harrys Gym, Bjarne Stensli. Det er også et studio der alt fra de lokale heltene Roger Græsberg & Anti-Music Bonanza til oslo-band som allerede nevnte Harrys Gym og også andre band som Maribel, Serena Maneesh (dog bare mixing), Pirate Love, Accidents Never Happens, 120 Days, Hiawata!, I Was A King, Ingrid Olava, Årabrot, Ingeborg Selnes, Death From Unga Bunga, Silver, Simon Says No! og Surferosa også har spilt inn. Så det kommer til å bli knall og fårhåpentligvis låte knall óg. Jeg skal i hvert fall leke meg mye med båndekko og Culture Vulture.

Utenom The Desibels spiller jeg også i mange forskjellige prosjekter. Da blant annet et band med bassisten/vokalisten fra The Desibels og to folk fra Stange. VI har egentlig ikke har noe navn, som vi bare kaller Hangover. Der spiller vi blues, bluesrock og litt britfolk-ish musikk, helst musikk fra sekstitallet eller musikk fra syttitallet, vi spiller også egne låter. Jeg og noen andre venner (folk fra The Desibels og Hangover) skal også spille med et prosjekt i bakken på vei opp til Audunbakken i årets festival. Der har vi tenkt til å spille autentisk folk, blues og country  og Bob Dylan, The Tallest Man On Earth og Fleet Foxes. Utenom musikken så skriver jeg også for den lille uavhengige musikkbloggenhttp://birdssometimesdance.com, og sammen med redaktør/admin André, fra Hamar, så skal vi også skrive i festivalavisa til Volumfestivalen (der han også er redaktør.)

Det var en ikke alt for lang presentasjon av meg selv, håper jeg. Før jeg gir meg så vil jeg også si at jeg ikke bare har udelt positive opplevelser fra Odalen. Jeg har hatt trygg oppvekst, fine rammer og så videre, men samtidig så er det jo ei lita bygd, og det er vanskelig å finne noen jeg har noen felles interesser med. Det ble mye tid hjemme foran en bok, eller foran pianoet, og etter hvert gitaren. Likevel har jo det tatt seg opp når jeg vokste opp litt, det hjalp jo å flytte til Stange, selv om man ikke kan si det var verdens største skritt. I hvert fall så hjalp det meg i det minste å sette ting i perspektiv ved å flytte ut av bygda. Kunne se hva jeg hadde, hva jeg ikke hadde og hva jeg ikke var klar over at jeg hadde. Du veit, borte bra, men hjemme best. Jeg kunne se at vi også begynte å få et ålreit musikkmiljø med Øktnerhuset, NORF og Audunbakken. Så etter at jeg flytta på hybel konkluderte jeg med at odalen er ei flott bygd, den har sine mangler, men likevel har den så mye bra som fint veier opp de manglene uten problemer.  Ellers håper jeg at alle kommer å ser på The Desibels både på UKM i Vinger og på årets Kuk I Odalen. Klokkeslett er jeg fortsatt ikke sikker på.

Takk for meg, hilen ole!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s



Disse støtter I Love Odalen- prosjektet:



Vil din bedrift ha sin logo her. Ta kontakt med audun.hansen ætt audunbakken dot com




bloglovin

Arkiver

Skriv inn e-post-adressen din for å abbonere på bloggen, og motta melding om når nye innlegg er publisert.

Bli med 21 andre følgere

Blog Statistikk

  • 69,077 hits
%d bloggers like this: