Gjesteinnlegg; Isabelle Uller, Infløtter, Sør-Odal

3

april 29, 2010 av Gjesteinlegg

Å finne et sted å høre hjemme.

Jeg jobber som fotograf i Kongsvinger og kunder som kommer til studioet blir alltid overrasket/forferdet/vantro/skeptiske når jeg sier at jeg ikke vet hvor ”det-og-det-stedet” i byen eller omegn befinner seg.  Samtalen forløper gjerne som følger:

– Hva, er du ikke fra Kongsvinger sier du?
– Men du er jo fotograf… (skal etter gammelt sagn ha øyne med seg hvor enn du går visst!)

– Joda, sier jeg, men jeg bor jo ikke her, er ikke herfra.

– Nei, det forklarer saken (uttrykk av empati/sympati/forståelse brer seg i kundens ansikt, gjerne i kombinasjon med at vedkommende legger hodet litt på skakke).

– Men du jobber jo her? (Virkeligheten innhenter med ett kunden).

– Ja, men jeg bor i Sør-Odal, på Disenå.

– Ååååjaaa, du er fra Diiiisiiii, da kjenner du kanskje… (…sett inn navn…) da?

– Nei, jeg er egentlig ikke derfra, er innflytter ser du.

– Jamen, hvor kommer du fra da? (stort, nesten oppgitt spørsmålstegn)

– Jeg er fra Tønsberg, jeg.

– Ååååjaaa, Tønsberg, ja. Ja, der er det fint.

– Ikke egentlig, mumler jeg, men så lavt at kunden ikke kan høre det.
Og jeg er glad om vi kan stoppe der og samtalen ikke fortsetter med:

– Ååååjaaa, Tønsberg, ja. Ja, der er det fint. – Ja, jeg kjenner mange som er fra Tønsberg. Kjenner du kanskje… (…sett inn navn…) da?

For sannheten er at jeg ikke kjenner særlig mange mennesker der heller, siden jeg flyttet derfra da jeg var 14 år og kun har bodd der noen måneder av gangen siden.

Jeg er egentlig ikke helt sikker på hvor jeg kommer fra. Etter Tønsberg har jeg bodd i Larvik, Svarstad, Oslo, London, Palermo, Odalen.

Hvordan havnet jeg her? Ja, hvordan havner man steder? – Jeg møtte en mann, vettu, pleier jeg å svare med litt *glimt* i øyet.

Men det er faktisk ikke så verst her. Og det er mange fordeler med å være innflytter, se bare her:

Som innflytter unngår man gjerne at innfødte har forventninger til at man skal vite ting, og man har egentlig ingen forpliktelser til å skulle vite alt om stedets historie, slik de barna som vokste opp her gjerne lærte om da de var små.
Når man forteller at man ”ikke er herfra” får man noen innflytterdust-poeng som kan brukes når man ikke forstår at man er på naboens tomt eller ikke kjenner til de lokale skikkene.
Men jeg lytter ofte til historier som naboer og andre som har bodd her en stund forteller meg, og oppleves sikkert som en interessert lytter, siden jeg anser enhver slik situasjon som en mulighet til å lære noe nytt eller prøve å få litt bedre kjennskap til det stedet jeg bor eller menneskene som bor her med meg.

Det er litt deilig at ikke alle vet alt om meg eller jeg om dem. At folk kanskje har meninger om meg fordi jeg i deres øyne var i ”feil” gjeng på ungdomsskolen eller hadde litt teit frisyre.
Når jeg går på butikken er jeg aldri redd for å møte mennesker jeg har kranglet med, blitt mobbet av, har klint med eller vært håpløst og ydmykende forelsket i. De menneskene som fulgte meg gjennom oppveksten og skoleårene er et helt annet sted.

Jeg har vært ganske rastløs, og hadde jeg ikke møtt han som jeg nå er gift med så hadde jeg nok bodd på en strand i Sør-Frankrike, på et gammelt slott i England eller ved en innsjø i Italia. Det har kostet litt å gi opp de drømmene, men jeg tror at de fleste som reiser mye, som flytter fra sted til sted eller som aldri finner hjem en dag vil innse at alt de egentlig søker etter er ”akkurat her”, og at hjemme ikke alltid er en plass, men et sted man har i hjertet sitt.

Noen ganger skulle jeg selvsagt ønske at jeg kjente flere mennesker her, at mine gamle venner bodde nærmere eller at det var noen her jeg kunne dele minner med eller møte igjen ”etter alle disse årene”, men et gammelt jungelordtak sier at man ikke kan få både i pose og i sekk.

Og likevel har jeg ofte en underlig følelse av at det er nettopp det jeg har fått.

Advertisements

3 thoughts on “Gjesteinnlegg; Isabelle Uller, Infløtter, Sør-Odal

  1. Veronica tmail.comMonsen sier:

    Yes Isabelle! Jeg er så enig, så enig! Det er flott å være innfytter i odalen!

  2. Linda sier:

    sant så sant. Bra skrevet :)

  3. Olav Christian sier:

    Så vakkert skrevet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s



Disse støtter I Love Odalen- prosjektet:



Vil din bedrift ha sin logo her. Ta kontakt med audun.hansen ætt audunbakken dot com




bloglovin

Arkiver

Skriv inn e-post-adressen din for å abbonere på bloggen, og motta melding om når nye innlegg er publisert.

Bli med 21 andre følgere

Blog Statistikk

  • 69,077 hits
%d bloggers like this: